I antikkens Hellas ble de frie menneskers samling kalt agora. Den ble kalt sammen for å kunngjøre prinsenes og generalenes beslutninger. Samlingen ble holdt på byens torg, også kalt agora, og dette stedet ble gradvis senteret for det økonomiske, politiske og kulturelle liv. I tillegg til dens økonomiske rolle fungerte plassen også som byens åndelige og religiøse senter; folket samlet seg på Agoraet på store religiøse fester, og de høytidelige prosesjonene begynte også herifra: på de Panatheneiske festivalene startet prosesjonen fra Leokorion-tempelet på Agoraet og kom fram til Akropolis.

Religiøse fester, høytidelige ritualer, rettssaker ble holdt her og her fant sted debatter og diskusjoner av forskjellige temaer der alle borgere kunne delta og si sin mening. Forbrytere og domfelte kunne ikke trå på hellig jord, og måtte unngå Agoraets hellige steder.

I antikkens tid når kulturen stort sett ble formidlet muntlig, var Agora stedet hvor skaldene og poetene fremførte sine verk eller de homeriske diktene: i Hellas representerte de Sofias makt, som Xenofanes sier; Agoraet var stedet hvor Sokrates, en av de største filosofene, fortalte om sine ideer og motsatte seg de lærde og satte en stopper for deres argumenter ved hjelp av ironi og motargument. Derfor representerer Agoraet en av de eldste kulturelle røttene fra det øyeblikket da en av de høyeste formene av vestlig tenkning ble født og utviklet og hvor de største tenkere lærte seg og underviste i kunnskapens lidenskap. Som den platonske Protagoras sier: ”Jeg brenner for å lære, men jorden og trærne kan ikke lære meg noenting, mens menneskene på torget kan.”

Agoraet er polisens hjerte, fokuset på byens politiske liv, hvor borgerne får høre nyhetene, hvor de formulerer kollektiv mening og uttaler seg om mennesker og saker. Mest sannsynlig var fengslet også på Agoraet, og henrettelsene fant sted her. De Elleve hadde sete her óg, de var det høyeste dommerembete. Ved siden av de viktigste offentlige bygningene finner vi de mest ærverdige templene: Leokorion, Apollo Patroo-tempelet, det hellige stedet til Aiakos og kolonnaden til den frigjørende Zeus. Flere altere fantes her, et av dem var Zeus-alteret, i tillegg til statuene reist for de eponyme heroene.

Alteret til de tolv gudene som ble reist av Pisistratos stod på den sørlige delen av det ovennevnte området, representerende midtpunktet i byen, mens på den andre delen av torget sto Medlidenhetens alter.

Rundt torget stod offentlige bygninger: Tholus’en, setet til det høyeste domstol (Pritani), setet til rådet av De Femten, Metroon, Cybele-tempelet, som ble brukt som statens arkiv, og bygningene hvor dommerne bodde.

Når det gjelder den planimetriske utseende, det fantes to typer agoraer: det arkaiske og joniske. Det førstnevnte var krysset av gater, hvis linje ble avbrutt av kolonnader, mens den andre ble omringet av kolonnader langs de fire sidene, som var koblet til hverandre av passasjer.

Utformingen av kolonnader betydde også at de ble vesentlige og karakteristiske elementer og betydde en logistisk bekvemmelighet. De gjorde det mulig for mennesker å holde sine sosiale-politiske-religiøse eller kommersielle samlinger beskyttet fra sol og regn.